Bli bedre på Google-søk (Guide)

Bli en bedre Google’er på 1-2-3

 Alle med internett har et forhold til Google. For oss fleste fungerer det som en allvitende kilde med svar på alt fra himmel til jord. Personlig bruker jeg det daglig til alt fra skolearbeid til billige middagstips. Allikevel er det mange som ikke er klar over ulike måter å effektivisere sine google-søk. Dette har vært tema i forelesning, og fikk meg til å undersøke i ulike tips som jeg finner nyttige, og derfor ønsker å dele.

Nøkkelord (Key words)

Mange har en tendens til å bruke setninger når de søker etter noe konkret. Dette leder til at Google leter etter lenker med ord som egentlig ikke har sammenheng etter hva du søker etter. Som eksempel vil mange søke etter ”Hvilke restauranter er billige i Oslo?”, lønner det seg å bruke nøkkelord som faktisk beskriver det du søker etter som i dette tilfellet er ”Billig restaurant Oslo”. Det fungerer altså som stikkord for det du vil ha svar på. Dermed kan Google utelukke mange irrelevante søkeresultat.

Sitat

Dette er et tips jeg personlig har funnet veldig nyttig opp igjennom årene som ”googler”. Jeg har en setning jeg ønsker å finne, men Google viser bare resultater der ordene er spredt over hele nettsiden. Ved å starte og avslutte teksten med ”, vil Google kun vise sidene der setningen stemmer helt overens med ordene innenfor sitattegnene.

Bildesøk

Detter er en funksjon Google har hatt en god stund, men overaskende få er klar over finnes. Har du noen gang hatt et bilde
du ønsker mer informasjon om? Du kommer over et bilde som viser en liten landsby, men du aner ikke hvor på kloden dette er? Heldigvis har Google en løsning som lar deg laste opp det respektive bildet, og gi deg både informasjon og lignende bilder.

Nyheter

Denne funksjonen er lett synlig, men jeg usikker hvor mye den benyttes. Et vanlig søk på ”el-biler” vil sannsynligvis gi mange resultater av ulike leverandører som tilbyr dette, og alle andre sider som tar for seg ordet. Er du derimot på utkik etter artikler og nyheter som tar for seg elbiler, vil denne søkefunksjonen gi deg de nyeste artiklene innenfor søkeordet. Det er også lett å velge språk, så ønsker du artikler på engelsk, kan dette velges.

 Dette var noen enkle tips for å gjøre søkeopplevelsen till bedre. Samtidig er kan man alltid bli bedre, og jeg anbefaler alle som ønsker å bli bedre på googlesøk å deres Power search-kurs. 

Problem jeg ønsker å løse (Oppgave)

Donald Trump og mediene

Klassen fikk en oppgave om å skrive om et problem vi ønsker å løse. Som kommunikasjons-studenten jeg er, føles det riktig å belyse utfordringer jeg mener mediene bør (må) løse på en bedre måte. Jeg opplever det som gjennomgående blant majoriteten av norske medier, og uten at jeg kan være for bastant – tror jeg problemet strekker seg langt utenfor norske grenser. Derfor har jeg valgt å skrive om den store snakkisen i høst; Den amerikanske valgkampen.

Donald Trump. Han blir hatet, og han blir elsket. Neppe er det en person i verden flere har en mening om. I valget mot Hillary Clinton fikk han rett i underkant av 63 millioner stemmer. Riktig nok mindre enn Clinton, men valgordningen i USA sikret Trump seieren til å bli landets 45. President. 63 millioner, altså. Mannen med de direkte og kontroversielle utalesene, ble spådd en kort karriere som presidentkandidat av mediene på venstresiden. Det samme skjedde i Norge. Tv2.no-redaktør, Bård Espen Hansen, skrev et ”supergodt” innlegg på denne tiden for ett år siden der han forklarer hvorfor ”idioten” Donald Trump aldri vil bli president. Så grundig feil kan du ta.

Og feil vil du ta igjen om du ikke klarer kalibrere hodet til å forstå at ulike faktorer gir oss alle helt subjektive oppfattinger av verden rundt oss. Så og si hele media-Norge så Donald Trump med sine egne- og norske øyne, og ikke til de 63 millionene som hadde Trump på stemmeseddelen. At oppegående journalister ikke ser ut til å forstå at ignorering av disse menneskene leder til en polarisering av hele debatten, er utenfor min fatteevne. Kaster du nedlatende bemerkninger mot fotballaget mitt, vil jeg juble enda høyere når vi vinner. Ett prinsipp jeg tror alle innforstått med, men store deler av media velger å ikke forholde seg til. Det bidrar med å skape et samfunnsbilde mange ikke kjenner seg igjen i, og mange vil uttrykke misnøye og søke etter endring. I dette tilfellet endte det med Donald Trump som leder av verdens mektigste land.

Og for å ikke spore helt av – dette innlegget handler egentlig ikke om Donald Trump. Det handler om medienes svake evne til å se makten de faktisk er i besittelse av, og konsekvensene av hvordan de rapporterer nyheter.

Jeg husker tilbake til valget 2014 i Sverige. Expressen – Sveriges neste største avis – dedikerte hele forsiden til en helt svart bakgrunn med teksten; ” I går stemte 781 120 svensker på Sverigedemokratende”. Snakk om å bokstavelig talt svartmale nesten ni prosent av hele Sveriges befolkning.

Personlig vet jeg ikke hvorfor alle disse stemte som de gjorde, men å stemple over 700 000 tusen svener som rasister, er neppe løsningen. Å stenge Sveriges tredje største parti ute av den offentlige debatten, vil ikke utslette problemet de har i mellom seg. Det vil styrke det. Vi må ha en åpen og offentlig debatt der alle føler de kan utrykke seg.

Hvordan kan vi løse det?

Jeg sitter selvfølgelig ikke med alle svarene, og det er nok begrenset hva jeg i realiteten kan bidra med, mer enn å ta ansvar for hvordan jeg selv deler informasjon. Som kommunikasjonsstudent kan fremtiden fort bringe meg der jeg er med i den offentlige diskusjonen.

Ser vi bort fra meg, mener jeg medier må jobbe mer strategisk mot å levere objektive nyheter. De skal hjelpe oss med å forstå verden. Først da ha vi et godt grunnlag for å komme med konstruktiv kritikk på hvordan den kan faktisk kan bli bedre.

 

Kilder:

http://www.expressen.se/nyheter/val2014/hela-norden-pratar-om-expressens-forstasida/

http://www.tv2.no/a/8151504/

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Trump-blir-president-Na-ma-mediene-erkjenne-at-vi-har-forlatt-dem-vi-skulle-vare-til-for–Gard-L-Michalsen-608636b.html

 

Vurdering av Torshovsport.no

I forbindelse med faget Digital Markedsføring, har vi fått i oppgave å vurdere en nettbutikk ut i fra diverse kriterier vår foreleser Karl Phillip mener preger en god nettbutikk. Dette handler om å gi brukeren en god opplevelse der det er lett å finne frem det man søker etter, for å oppnå en så optimal konverteringsrate (salg) som mulig. Vurderingen skal være objektiv, og bør ikke forveksles som kritikk av den respektive nettbutikken, men heller som min oppfatning av hva som kan gjøres bedre. Nettbutikken jeg har valgt er Torshov sport på bakgrunn av hvordan de håndterer mot de store kjedene som dominerer sport-segmentet i Norge.

 

Synlighet og førsteinntrykk:

Ved søk på ”torshovsport” rager nettsiden deres øverst på organisk søk. Selve teksten kan være noe misvisende, ettersom den kun utrykker deres store utvalg av fotballsko, og ikke at de tilbyr et stort sortiment av utsyr til andre sporter. Inntrykkes rettes noe opp av google-annonsen er helt øverst har en tekst som forklarer kort og godt hva de tilbyr av ulike produkter. Det er også positivt at begge lenkene har underkategorier som kan sende brukeren direkte til ønsket avdeling av nettbutikken.

Videre inn på siden møter vi enkel og ren design. De ulike sortimentkategoriene tar mesteparten av plassen med relativt store bilder som er fine og se på. Layouten på siden gjør at logen fint stikker ut, og bildene forklarer godt at det er en side med tilknytting sport og friluftsliv. Mangelen av varer og priser på forsiden, kan gjøre en bruker noe usikker på at dette er en nettbutikk. Du finner en liten handlekurv-ikon øverst til høyre, og blar du lengre finner du tekst som forteller om rask levering og sikker betaling, men ingen gode eksempler som gir bruker en god indikasjon på hva de faktisk tilbyr.

8/10

 

Brukervennlighet:

Siden oppleves som enkel å navigere på. Forsiden inneholder et stort søkefelt mitt på siden som er umulig å misse. Dette gjør det velig lett om du vet hva du ser etter og er dermed med på å redusere transaksjonskostnadene. Som tidligere nevnt vises også de ulike produktkategoriene tydelig. Er på utkikk etter hockeyutstyr, vil du finne neste klikk ved første øyekast. Videre er det et godt filtreringssystem med mange valg. Jakter du sko kan du huke av alt fra skostørrelse, farge og merke m.m. Dette funker veldig godt hvis du har klare preferanser – spesielt med store utvalget Torshovsport har. På minus siden holder det ikke med å velge fotballsko før du får opp filtreringsmulighetene. Du må også velge underlag på skoene før du får tilgang til å filtrere. Dette kunne godt vært tilgjengelig så fort jeg gikk inn på kategorien ”fotballsko” for å spare tid og unødvendige klikk. Dette er noe som går igjen, og det føles ofte at jeg bruker unødvendig lang tid før jeg får muligheten til å filtrere. En annen sak jeg ønsker å rette en finger mot er at det kan være litt tungvint å navigere seg tilbake. De holder de ulike avdelingen (fotball, hockey, osv.) separerte. F.eks. om man trykker seg inn på hockey, så er det vanskelig å finne tilbake til fotball. Trykker jeg på logoen deres blir jeg sendt tilbake til forsiden for den samme avdelingen jeg allerede er på. Riktignok kan du endre avdeling lengst opp til venstre, men jeg oppleve jeg brukte litt vel langt tid på finne ut av dette.

Alt i alt liker jeg hvordan Torshov har løst sin nettbutikk. Det er noe småpirk som kan redusere transaksjonskostnader enda mer, men oppsummert opplever jeg siden behagelig og lett å navigere og finne frem dit jeg vil.

Mobilversjonen ser fin ut, men det er generelt lite informasjon på skjermen. Det er bare plass til noen få produkter om gangen. Dette gir en følelse av det tungvint å bla gjennom de ulike produktene.

7/10

 

Kjøpsprosess og Trygghet:

Kjøpsprossens oppleves smidig og enkel. Handlekurvkonseptet er kjent for de fleste og det er enkelt å legge til varer. Når du går videre til kassen har de gjort en god jobb for å gjøre denne så lettvint som mulig for kunden. De trenger få opplysninger og det flere gode betalingsmetoder. De har også implementert Vipps som betalingsalternativt som funker svært godt, og er gjort med få tastetrykk. De har også en fast plass på alle sider der de presiserer rask levering, trygge kjøp og angrerett. Vet at brukeren eksponeres gjentatte ganger, fungerer betryggende for potensielle kunder. De viser også til at de tar både Visa og Mastercard. Dette er et godt kjennetegn på seriøse aktører.

9/10

 

Kundetilfredshet og kommunikasjon:

Fornøyde kunder er viktig for alle bedrifter – uavhengig av bransje. Kundene vil alltid ha forventinger knyttet til et kjøp. Disse må innfris av produktet eller tjenesten som blir levert for å oppnå kundetilfredshet. God kundekommunikasjon er også viktig. Dette kan sikre mindre forvirring rundt alt som omhandler kjøpsprossen til nettbutikken. Å være tilstede på ulike sosiale plattformer har blitt en slags norm blant bedrifter i dag. Samtidig hjelper det ikke bare å ha en Facebook-side. Butikken må involvere seg i diskusjoner og spørsmål. De ulike mediene legger til rette for at negative opplevelser deles med lav terske, og dette blir veldig synlig. På den andre siden vil god kundehåndtering gi positive utslag på de samme plattformene.

 

Facebook-siden deres har de over 58 000 likes. De deltar i diskusjonen og har en responstid som antas å være på rundt én dag. Dette er bra, og noe de absolutt ikke bør gjøre mindre av. De har en rangering på 4,3/5 – Dette må sies å være mer en godkjent. De benytter seg også av Instagram med hele 35 000 følgere. Dette er en stor følgeskare tatt i betraktning at de er en relativt liten aktør i bransjen. De har postet over 2000 bilder, noe som tilser at de hyppig legger ut biler av sitt sortiment. Synligheten i sosiale medier må derfor vurderes som veldig god.

8/10

Generelt mener jeg Torshov Sport har en god nettbutikk. Jeg liker spesielt hvordan de gjør kjøpsprosessen enkel og trygg for kunden. For brukere som er ukjent med butikken, er det justeringer som kan gjøres.

Continue reading

Über og Delingsøkonomi

Delingsøkonomien har de siste årene vært roten til flere høylytte offentlige diskusjoner. Aktører innen for feltet lover nye måte å utføre transaksjoner som skal gjøre våre liv lettere, møter også sterk motbør.

Hva er delingsøkonomi?

Ettersom det kan kategoriseres under delingsøkonomien, skulle det vel bare mangle at Wikipedia blir benyttet som kilde i søk etter definisjonsbegrepet:

”Delingsøkonomi er forretningsmodeller som er basert på transaksjoner mellom privatpersoner, formidlet gjennom digitale plattformer. Delingsøkonomi utnytter at nettsider og mobilapper gjør det lettere for å koble tilbydere og å finne hverandre, og reduserer transaksjonskostnader. Forretningsmodellene bygger ofte på å gjøre det enkelt å leie ut eiendeler som er ubrukt det meste av tiden.”

Delingsøkonmien bidrar med andre ord til redusering av de ulike kostnadene det innebærer å bestille en tjeneste. Ulike digitale plattformer gir privatpersoner muligheten de å utføre dirkete transaksjoner med hverandre, noe som ofte bidrar med å kutte et ledd i næringskjeden. Det blir ofte billigere for forbrukeren, samt at det er aktuelt i den pågående debatten om overforbruk i dagens samfunn, siden det ofte er snakk om overflødige produkter og tjenester. Air BNB og Über er gode eksempler, men ringreven Finn.no er et prakteksempel på hvordan ubrukte ressurser effektiviserer gjennom digitale plattformer.

Über møter motstand

Billigere priser og fleksible arbeidstider frister mange kunder og sjåfører til Über. Dette legger ytterligere press på taxinæringen. Teknologien i bransjen henger etter, og det er vegring for å tilpasse seg etter et etterspurt marked. Samtidig er det mange som ikke deler begeistringen for Über og utviklingen det fører med seg. Å jobbe som frilanser gir ettertraktede fordeler, men ikke alle er klar over ulempene. Det er ingen regulering av arbeidstider, samt ingen pensjon eller andre fordeler man ofte kan ta for gitt ved en fast stilling. Sjåførene vil leve fra måned til måned, uten en fast inntekt og vil være sårbare for endringen i et usikkert og uforutsigbart marked. For å ivareta velferdsgodene så godt vi kan i møte med en høyst usikker fremtid i møte, mener mange derfor at vi skal rette kritiske blikk mot hvordan Über opererer i dag.

Taxinæringen må se seg selv i speilet

Oljeprisfall og teknologiutvikling som skyter i været er den nye hverdagen. Store omstillingsfaser er gjennomgående for å komme så smertefritt fra det som mulig. Taxiselskaper – i likhet med mange andre næringer i landet – sliter med å ta realitet som møter dem i døra på alvor. Über og lignede tjenester har kommet for å bli, og mange tar derfor til tale at det er en naturlig konkurranse som alle næringer må forholde seg. Det hjelper ikke å stritte i mot teknologi som gjør det enklere for forbrukeren. Taxiselskapene må selv tilpasse seg, og legge til rette for en enklere tjeneste. Hvis ikke ser det fort mørt ut. I dag er tilnærmet alle filialer med filmutleie utslettet etter en tapt kamp mot digitaliseringen.

 

Kilder:

http://www.dagbladet.no/kultur/hvis-uber-er-delingsokonomi-er-taxi-ogsa-det/67024333

http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Uber-er-ikke-delingsokonomi-309536b.html

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Taxinaringen-kunne-endret-seg-i-motet-med-Uber_-men-lot-vare–Bjorn-Stark-13228b.html

https://no.wikipedia.org/wiki/Delings%C3%B8konomi

Kunstig Intelligens – Venn eller fiende?

Kunstig intelligens tar stadig nye skritt. I skyggen følger dystre spådommer om roboter som kommer til å gjøre oss arbeidsledig og overflødige – og i verste fall utslette hele vår eksistens.

Det høres kanskje ut som den neste store hollywood-blockuster’n, men forskere anser dette som et helt reelt scenario. Er det slik at vi blir så blind på vår fremgang, at vi glemmer alle bivirkninger det kan føre til? Kan det virkelig være så ille?

Hva er kunstig intelligens?

Så og si alle opplever kunstig intelligens (AI) daglig. De fleste vil nok argumentere for at det bidrar til en enklere hverdag. Inkludert meg selv som setter pris på at smart-telefonen kan fortelle meg veien til nærmeste Vinmonopol, eller at Netflix vet hva jeg ønsker å se på med bedre presisjon enn min bedre halvdel. Det er små ting som har blitt en helt naturlig del av livet mitt som er med på å gjøre den litt enklere. Jeg liker at dingsene mine blir smartere. At min egen telefon skal ta livet av meg, er liksom ikke helt en situasjon jeg klarer å se for meg jeg kommer til å befinne meg i – en tanke jeg forresten tror jeg deler med veldig mange. Så hva kommer hysteriet av?

Det ligger selvfølgelig mer bak frykten, og den er nok hakket mer rasjonell enn min. Jeg ble selv først oppmerksom på problemstillingen etter at jeg gjentatte ganger kom over anerkjente forskere eller personer innenfor feltet som tok opp temaet. Stephen Hawking og Elon Musk har begge utrykket utfordringene knyttet til kunstig intelligens, og hvordan det kan bety slutten på mennesket.

Sam Harris er en utdannet filosof og har en doktorgrad i nevrovitenskap. I en Ted-talk forklarer han deler av opphavet til all bekymring. Kunstig intelligens gjør så store fremskritt at det med all sannsynlighet én dag vil overgå menneskelig intellekt. Vi vil ha maskiner som er smartere enn oss, og kan med det begynne å forbedre seg selv. Det er her han frykter vi vil kunne miste kontrollen. Vi vil ikke lenger være den mest evnerike rasen på jorda.

Vanskelig å tro på, sa du? Ja, da er du ikke den eneste.  Det er nettopp dette som bekymrer forskere – inkludert Harris. I samme Ted-talk forklarer han hvordan vi sliter med å ta for oss dette som en helt reel problemstilling. Du kommer neppe til å miste nattesøvnen etter å ha lest dette, og det er nettopp det som er bekymringsverdig. Vi synes det er kult med nye ting, og vi lar oss blende av det.

Harris tror vi ikke helt forstår hvor avanserte og hvilken kapasitet maskiner er kapable til å få, og hvorfor dette skal ha konsekvenser for oss. Får gi et språklig bilde til publikum i salen gir han dem en analogi jeg tror alle har godt av å høre:

«Tenk deg hvordan vi relaterer til maur. Vi hater dem ikke. Vi prøver ikke å skade dem. Av og til tar vil til og med et ekstra skritt for å ikke skade dem. Men med engang deres tilstedeværelse er i veien for våre mål, utsletter vi dem uten å tenke to ganger»

 

Mulig innlegget har vært av det deprimerende slaget og farger fremtiden bekmørk. Men oppmerksomheten rundt temaet vil gi oss et bedre utgangspunkt til senere. Nylig ble en organisasjon dannet for hindre at det skal virkelighet. Google og Microsoft er blant medlemmene.

 

http://www.aftenposten.no/verden/Stephen-Hawking—Kunstig-intelligens-kan-bety-slutten-for-menneskeheten-72731b.html

http://itavisen.no/2016/11/05/elon-musk-bare-et-sporsmal-om-tid-for-ai-gjor-internett-angrep/